Side:Olaf Bull - Digte 1909.djvu/124

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Tæt under pælen, hvor gaslys-striben
strømmer mod gruset, nøler han træt —
krafser i lommen og stopper i piben
uldtraad, tobak og en sporvognsbillet!

Medens han tænder og suger og nyder,
klænger a' Nanni i digterens favn,
én fra de smaa filosofiske gyder
nede ved kaiernes skidne havn.
Øinene egger — men der blir en skuffet —
slig er de blit af forblommet drik —
ligevel ved jeg, jeg sjelden har truffet
magen til literatur i et blik!

Nu har han set mine træk mellem trærne,
frir sig og spærrer min vei med et hop,
bøier sit lurvede hode mod knærne,
hvorpaa han sjeker og retter sig op:
„Dyret i afgrunden hilser serafen —
alskens ydmygelig ære og tak —!
Tænk, at en helt fra Elysions høie
værdiges gjæste vor enkle kloak!