Side:Obstfelder - Digte.djvu/88

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
90


Og mens du sover i min favn, du kjære,
vil jeg synge elvenes sange,
og hviske trækronernes hvisken,
og nynne skovstjernernes elskov
ind i dit øre.

Natten, som synker i skov,
maanens runer paa sø,
sukke fra min husbonds søvn
skal skjærme mig, mens jeg vaager.

Draaber af din skovvivs blod
din vaagencle vivs ve,
draaber af min barms blod
skal skjærme dig, mens du sover