Side:Obstfelder - Digte.djvu/10

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Ja, du er som jorden.
Naar soldis paa soldis svømmer
er der over dit øie soldis, —
naar taage favner taage,
er dit øie mørkt og vaadt.

Nei. Jeg skal ikke tale mere.
Tause vil vi sidde og lytte
til havets lange, sugende suk,
stirre mod taagernes angstfulde nat.

Eva! . . .