etteråt; ten er nemleg namnet på ti; læs vi 65, så segje vi likeins einarane (5) først og tiarane (6) sidan.
Ved al tallæsning gjeld det om å andse vel på talroma; for kvart rom gjer talet 10 gangar større mot vinstre leiden, altså 10 gangar mindre mot høgerleiden. I 55 er då den vinstre femma 10 gangar større i værd æn den høgre. — Vil du ha oversyn over eit stort tal, så fæster du først auga på det sifret, som står længst til høgre leiden. Dette er einaren og står på einarrome.
t. d: | 6 | billion |
2 | hundrtusenmillion | |
3 | titusenmillion | |
4 | tusenmillion | |
5 | hundrmillion | |
6 | timillion | |
7 | million | |
7 | hundrtusen | |
8 | titusen | |
9 | tusen | |
1 | hundr | |
3 | tiar | |
3 | einar |
Skriv eg 13 eittor slik: 1111111111111, så har eg 13 einheiter; og kvar vinstre grannen er då 10 gangar større æn den høgre sidemannen sin; altså er kvar høgre sideman berre tidelen av sin vinstre granne.
Medan 1 einar er tidelen av 1 tiar, så er han hundrdelen av 1 hundr og tusendelen av 1 tusen osv.
Skriv eg ei høgre einheit med tal, så fyller eg alle dei lægre einheitroma med nollar, så at eg kan sjå, kvad eittalet gjeld for: t. d. 1000000 (ɔ: 1 million).
+ d. e.: og; ÷ d. e. fråtekjed; × d. e.: gång; : eller ) ( d. e.: delt i deler; = d. e.: er.
1000 | = | 10 | × | 100; | 100 | =¹/₁₀ av | 1000. | |
100 | = | 10 | × | 100; | 10 | =¹/₁₀ av | 100. | |
10 | = | 10 | × | 100; | 1 | =¹/₁₀ av | 10. | |
1 | = | ¹/₁₀ | av 10 + ¹/₁₀₀ av 100 + ¹/₁₀₀₀ av 1000 osv. |