Side:Nye testamente (1889).djvu/38

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

denne Tenaren og leet honom laus og ettergav honom Skuldi.
28 Men denne Tenaren gjekk ut og fann ein av Medtenarom sine, som var skuldug honom hundrad Peningar; og han tok og vilde strøypa honom og sagde: Avgjer det, som du er meg stuldug!
29 Difyre fall Medtenaren hans ned fyre Fotom hans, bad honom og sagde: ver langmodig imot meg, og eg vil avgjera altsaman med deg!
30 Men han vilde ikkje, men gjekk burt og kastade honom i Fangehuset, til dess han fekk avgjort det, han var skuldug.
31 Men daa hans Medtenarar saag det, som hendt var, harma dest dei storlege; og dei tom og fortalde fin Herre alt det, som hendt var:
32 Daa kallade hans Herre honom til seg og sagde til honom: Du vonde Tenar! heile den Skuldi heve eg ettergjevet deg, avdi du bad meg.
33 Skulde ikkje du og hava miskunnat din Medtenar likasom eg miskunnade deg?
34 Og hans Herre vart vreid og yvergav honom til deim, som pina, til dess han fekk avgjort all Skuldi si.
35 Soleides skal og min himmelske Fader gjera imot dytter, dersom de ikkje av Hjartom dyttar forlata kvar sin Broder hans Brot."

19de Kapitlet.


1 Og det hende seg, daa Jesus hadde fullendat desse Ordi, gjekk han burt ifraa Galilea og kom til Judæa Landmerke paa andre Sida av Jordan.
2 Og myket Folk fylgde honom, og han lekte deim der.
3 Og Farisæarne kom til honom, freistade honom og sagde til honom: „Heve ein Mann Lov til aa skilja seg ved Kona si fyre kvar ei Sak, som helst?"
4 Men han svarade og sagde til deim: „Hava de ikkje leset, at han, som ifraa Upphavet skapade deim, han gjorde deim til Mann og Kvinna
5 og sagde: Difyre skal ein Mann forlata Fader og Moder og halda seg til Kona si, og dei tvo skulo verta eit Kjøt.
6 So ero dei daa ikkje meir tvo, men eit Kjøt. Det, som Gud daa heve samanbundet, skal Menneskja ikkje skilja."
7 Men dei segja til honom: „Kvifyre baud daa Moses aa giva Skilsmlllllsbrev og skilja seg fraa henne?"
8 Han segjer til deim: „Det var fyre dyllar harde Hjarta Skuld, at Moses gav dykker Lov til aa skilja dytter ifraa Konom dyttar; men ifraa Upphavet heve det ikkje voret soleides.
9 Men eg segjer dykker, at den som skil seg ifraa Kona si, utan fyre Hors Skuld, og gifter