Side:Norske folke- og huldre-eventyr.djvu/38

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

inde i sin Præken, gjorde han et Rundkast — han var bekjendt som en rask Fyr — midt ned i Kirken, saa at Samarien foer paa en Kant og Kraven paa en anden. »Der ligger Præsten,

og her er jeg,« sagde han med et bekjendt Udtryk af ham, »og lad os nu faa en Springdans.«

Øieblikkelig tumlede hele Menigheden sig i den vildeste Dans, og en stor lang Døl kom hen og tog mig i Skulderen og sagde: »Du lyt være med, Kar.«