Side:Norske Viser og Stev i Folkesproget - Anden Udgave.djvu/96

— 84 —

Skaut han seg trei Stykkjer av,
Daa ræddas kvær ein Mand.
Han gjorde so ei’ Fnysing uti Skogjen.

Bru’rgommen tok si Bru’r med seg,
Sette seg i Høgsæte;
Medlo huro Gjeste
Yppast stor Skitlæte;^[1]
Daa va’ al om Høgheita uti Skogjen.

Spurvin sette seg Manna høgst,
Han tyktes ei vera liten;
Kjøtmeisa bøxte ho’ haanom næste,
Og sette seg op i Brikjen.
Gaasa ho va’ Klevekona i Skogjen.

Skjora skulde ho skjenka
I mykjen Manna Traang;
Ho’ kunne seg intje paa Golva snu,
Thi Vela^[2] væra for laang.
No beit Munngaat kort paa^[3] i Skogjen.

Uglo drog ut Taskhakje^[4]
Bøxad’ ho’ øve Borde;
Hugga ville bo Kjøtmeisa,
Kjøtmeisa tok te’ Orde:
Di Skitlaat meg findst ret om i Skogjen.

1. Skitlæte, Klammeri.
2. Vela, Halen.
3. No beit kort paa, nu lakked ad Ende med.
4. Taskhakje er et Binavn for Uglen.