Hopp til innhold

Side:Norske Viser og Stev i Folkesproget - Anden Udgave.djvu/126

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

— 114 —

Me’ vi ’kje syte, me vi ’kje graate,
Me’ vi ’kje gjøre okkon Augo vaate,
Me’ vi ’kje syte, som ikje tar’,
For dei kan svie som svie ska’.

Guten.
Den lisle Gjenta eg hev’ meg agtad
Ho e’ kje væn, men saa grei’ i Fakta
Ho e’ kje væn, men saa dydefull,
Me’ held’ ho’ be’r held’ ei Tynne Gull.

Den lisle Gjenta eg hev’ meg agtad.
No vil eg sovna og aldri vakna;
Den lisle Gjenta, eg hev’ agta meg
I Byen de’ e’ hov grove’ ne’.

Ifjord i Jola eg sat i Knipa
Imillo’ Veggjen og Skorsteinspipa
Ja du maa tru at de’ hade Klem,
Dei dro’ vist fire, om intkje fem.

Og fyst eg kom i den maalad’ Svala
Saa høyrd’ eg Gjenta mi’ kor ho’ talad’
Eg blistrad’ høgt og eg smikkad’ fint,
Saa høyrd’ eg Maale’ paa Gjenta mi.

Den lisle Gjente ho’ va’ forlegjen
Ho’ gik og jamrad’ paa Kyrkovegjen,
Ho’ gik og jamrad’ seg att’ og fram,
For ho’ vild’ ha’ seg ein Spelemann.