Side:Norges land og folk - Søndre Trondhjems amt 2.djvu/76

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

øB:nAm)ETs HEBB.B1). 69 -1712) hvilke forestiller Kristi fødsel og daab, opstandelsen, dom- men, nadveren. Indenfor kirken er gravkapellet, en stærk og massiv tønde- hvælving. Her laa før Ove —Bjelkes og hans tre fruers 1igkister, alle betrukne med sort og paa hvert spikerhoved enten Bjelkes eller en af hans fruers vaaben, hvilke ogsaa var anbragt i vævningen af de omkring kisterne hængende fryndser. Kisterne var desuden forsynet med en hel del vers og inskriptioner, som endnu kjendes. Da man havde brug for hint gravkapel, blev kisterne med Ove Bjelkes og hans tre hustruers lig, ligesom kancelliraad Dass’s kiste, fjernet, og vægge og tag blev kridtet, hvorpaa kape1let indrettedes- til brug for gaardsstellet. I aarenes løb er bygningerne paa Østraat i ikke ringe grad forfaldne. Det rigt forarbeidede gulv af ek i riddersalen er an- vendt til møbler og endel husgeraad. Taarntrappen er gjenmuret, og stenhelleme i borggaarden er opbrudte. Kirken blev benyttet til hønsehus, men er nu sat i god stand af den nuværende eier. Storfosen er to brug, tilsammen med skyld 1O9.11 mark. Det ene af disse, med skyld 106.99 mark, er det største brug i Ørlandets herred. Storfosen er en ø (7.s km.2 stor) og en gaard, og kaldes Storfosen til forskjel fra Litlefosen (Fólskn litla), p som er Kirklandet ved Kristianssund. Gaarden var en tid foged— — gaard og har givet fogderiet navn. I sagaerne skrives navnet Fólskn, Fólksn, Fólsn, i genitiv Fólsknar, der kommer af verbet j’ela, som betyder at skjule, og betydningen er skjul, skjulested. Gaarden omtales i Haakon Haakonssøns saga som kongsgaard, hvor Ivar Korne og Gunnar Mirmann blev dræbt af hertug Skules mænd. Gaut Varbelg og Sigurd Saltsaad. Kirken her, Fólsknar kir‘Z“;ja paa Storfosen i Ørlandets sogn, blev bygget af Haakon Haakonssøn og indviet 1236. Den eksi- sterede endnu i 1854, da den af kongen blev overdraget til erke- bispen med forpligtelse til fremdeles at holde en præst til at besørge tjenesten i kirken. Dette mageskifte mellem kongen og erkebispen, hvortil denne disposition knyttede sig, blev ingensinde effektueret. Gaarden har i det sekstende aarhundrede tilhørt en jydsk adelsmand, Hans Ovesen, af familien Rød; senere, i det syttende aarhundrede, har det tilhørt familien Bjelke. 1ste januar 1891 holdtes paa gaarden 7 heste, 83 storfæ, 2 faar, 21 høns, og udsæden var i 1890: 7 hl. byg, 42 hl. havre, 121 hl. poteter. Til gaarden hører 48 husmandspladse med jord (hvoraf 3 rydningspladse). Efter opgave ved folketæl1ingen havde den 48