Side:Norges land og folk - Søndre Trondhjems amt 2.djvu/455

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

448 S‘rBIm)E1v oG si-:I.BU FoG1)EB.I. selv saa tungsindige øde dobbelt trist, og endnu tristere blir det Ved idelige klynk af fjeldloen og klyvien paa tuerne i sumpen. Heroppe ialfald er det ikke længer siden furuskogens tid, end at de store huslaan paa Stuedal er byggede af den. Den sidste rest af furuskogen deroppe blev ødelagt ved brug til Røros Værk, som har slugt saa meget. I skog og mark findes mangesteds hustomter fra en ældre tid, hvor der før har levet og rørt sig menneskeliv. Saaledes paa Spøneset, i Mjøsedal, i Møliden, hvor man nylig har fundet en brønd, ved Børhylen (Bæverhylen) udenfor Løvøen Ved elven midt for Saurbækken (Lortbæk) — der findes spor af sy1lmur under granrødderne — ligesaa i KirkVoldsaasen, ved Græsli, om- kring Hilmo o. s. v. ’ I Selbu og Tydalen er der kobberertser. De fleste fore- komster er drevne under Selbu kobberVærk. Kobbererts blev først fundet i 1708 i Høiansvola eller Mela- hogna i Floren. Dette er „Gammelgruben“, og drift begyndtes af lagmand Abraham Dreyer i 1713. En bytte opførtes Ved Mølnaa, 6 km. ovenfor Selbu kirke, og her begyndte smelt.ningen i 1717. Driften gik ikke med fordel, og allerede i 1727 blev hytten nedlagt. “ Senere optog selbyggerne, der havde faaet told— og tiende- frihed, igjen driften i 1734, men ogsaa da med tab, og de solgte Værket til raadmand i Trondhjem Hans Hornemann, der drev Værket med tab til sin død 1765, da det blev solgt til et bolag i Trondhjem. En væsentlig grund til, at Værket gav et daarligt udbytte- Var vistnok den, at gruberne laa for spredte, saa at transporten af malmen blev for kostbar. Senere erhvervede Værket flere ertsanvisninger i Meraker herred særlig Lillefjeldsgrube, opdaget i 1751, og i 1769 erholdt det kongelig tilladelse til at øpføre en ny smeltehytte Ved Gilsaai Meraker. Grubedriften-i Selbu indskrænkedes mere og mere, og i slut- ningen af forrige aarhundrede dreves kun nogle gruber iTydalenɔ hvor der ogsaa blev opført en smeltehytte i 1779 under Storbrek- ken ved Kistadfossen, hvor stedet endnu kaldes Hyttemoen. Den væsentligste del af Selbu Værks drift gik over til Me- raker, hvorfor ogsaa senere Værket blev kaldt „M e r a k e r V æ r k“— Selbu hytte blev endelig nedlagt i 1798; Tydalens hytt6 blev senere drevet 1820—25 af Røros Værk med malm fra Grøn- skar grube, og senere nogle aar af Selbu (Meraker) værk. I 1830 smeltedes sidste gang i Tydals hytte. 183O—184O dreves slaghobene i Tydalen af svensker, som havde en bytte ved Sæteraaen. Følgende gruber blev drevne i Selbu: