Side:Norges land og folk - Søndre Trondhjems amt 2.djvu/200

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

.BEm“1EBU HERBE1). 193 Nes;jan er fle1—tal med den bestemte artikkel af Nes, et nes, flertal Ne.2jar. Rokanes, gammel form Rekunes, kommer af elven Ruku eller Reka, „den drivende“, eller den, som fører meget med sig. Saagaastad, gammel form for Sigarstaðir, stammer af mands- navnet 1Sigarr. De større brug i herredet er: Jorli med Lien. 11.o9, Gorset, 9.å9, Gorset, 9.96, Garsvold, 7.vs. Tverdal, 7.aa. Ry, 7.6o, Mærk, 6.ä2, Reberg (præstegaarden), 9.os, Herrem, 9.23. Herrem, 6.2vɔ Horstad, 8.vBɔ Horstad med Kroen, 10.så. Vold, 6.6“‘“. Stavnan, 5.95. Stavnan, 5.9å. Stavnan, 9.4s. Uv, 5.62, Uv, 5.82, Saagaastad, 1O.v9ɔ Refshus, 10.94, Larshus, 6.12, Meslo, 6.22, Hol, 9.43ǫ Kjønnan, 5.19, Sliper, 5.55, Eggan, 11.a2, Kosberg, 6.o2ɔ Kosberg, 5.vv. Kosberg, 6.sa. Birkaaker, 10.44; Hal- 1and, 6.o2. Ha1land, 6.o2. Rygningen, 6.62. Skamfer, 8.va. Skamfer, 8.v8. Sundset, 9.61, Sundset, 5.22. Havdøl, 9.64ɔ Ytterhus, 5.c-=3. Grøtan, 7.sÖ. Gunnes, 5.4v. Gunnes, 5.22, Gunnes, 5—22. Gunnes, 6.2o, Hol, 8.s8, Hol, 8.es, Hol, 7.6s, Rokones, 5.sÖ, Rokones (Ind- stuen). 5.a9, Rokones, 7..—;a, Rokones, 7.4s. Ramsan, 8.38, Lien, 5.92, Lien, 5.Öo. Nesjan, 9.23; Haugen og Rogogjerdet, 5.2?, Lund, 7.18. Aas, 9.Öa, Aas, 6.22. Aas, 11.19, Grindal, 9.a6, Grindal, 5.ov. Grindal, 9.66, Aunan, 9.s9. Grindal, 10.24. Grindal, 8.vs. Reitan, 7.oa. Bruholt, 12.‘F0, Reitaas. 7.oo, Ramlo, 7.2a. Old sager. Fra herredet kjendes følgende nogenlunde sikre fund af oldsager: Stenaldersfund fra Stavnan (?) og Hafdal; broncealdersfund fra Gunnesøian; ældre jernaldersfund fra Gorset, Herrem, Stavnan, T—j’ønnan, G—unnesøian og 1 fra ikke nærmere kjendt sted; yngre jernaldersfund fra Tverdal, Herrem, Vold (2), Uu, TZiønnan (2), Haa (2), Rabben, Ha-fdal, Bratset (2), Bar-ge (2), Laanke (2 eller 3), Aas og 1 fra ukjendt sted; ældre eller yngre jern- alders fund fra Hovengan, TZjønnan (flere) og Aas. Rennebu kirke er en uanseelig korskirke af tømmer, opført 1668 med 5OO siddepladSe. Fl(ík kirkja i Rennab1’1i var det gamle navn for Rennebu hovedkirke. Præstegjældet blev skilt fra Meldalen ved resl. af 8de februar 1862. Kirken var dediceret St. Petrus efter Schø- ning, som siger, at der i kirken før havde ligget et eksemplar af Missale Norvegicum, hvori stod skrevet, at det anno 1523 var kjøbt til St. Peters kirke i Rennebu for 15 mark. Kirken staar nu paa Haarstad; maaske er flytningen foregaaeti 1668, da sognet efter Dietrichson fik ny kirke. Birkaaker kapel er af træ, opført 1878, med 30O siddepladse, efter resolution af 4de juni 1873. I Olaf Engelbrektssøns jordebog nævnes foruden sognekirken iRennebu ogsaa Vols kirke. Det maa være det til St. Michael dedicerede kapel paa Vold i Rennebu, som Kraft omta1er, for- Søndre Trondhjems amt. 1I. I3