Side:Norges land og folk - Lister og Mandals amt 1.djvu/494

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

B1—:Fo1.HN1NG. 481 blive troldmand, skal man en St. Hansaften i stilhed skrabe metal af kirkeklokken og sænke det ned paa et dybt sted i et vand: «Æ vi kje meir sjaa Guds naade, end æ vi finne de atte her paa vanne.» Lærer man fra sig den kunst at binde og helbrede, saa mister man evnen selv; derfor er det saa vanskeligt at faa lært ordene. Der kommer regn, naar skjæren bader sig, naar regnpiben skriger, naar hakkespætten bakker paa husene, naar slæven er i høkværvlen, naar kraaken bader sig, naar ravnen klunker, naar ormen bløder, naar katten spiser græs, naar det «gliser» paa fjeldene, efterat det har regnet. Endelig hvis man kommer til at lægge en rive fra sig saaledes, at tinderne vender op. Det bliver storm, naar ilden «doner» i kakkelovnen, og naar katten skjærper klørene eller leger med sig selv. Uveir bliver det, naar faarene stanges, naar kraaken holder sig i l1øet, naar solen trækker vand, naar man bærer riven paa nakken. Det bliver tørt veir, naar der kommer en loppe i haaret, og naar hønen spiser græs. Nordlyset er gjenskin af silden, som stimer i havet. Træder man paa det græs, som kaldes vildstraa, farer man vild. FOIkeViSe1“ Og digtning. Stor rigdom paa folkeviser og stev og andre folkelige litterære frembringelser er der ikke i amtet. Sammenlignet med Setesdalen og især med Telemarken bliver fattigdommen paafaldende. De mange folkeviser, som endnu i det 19de aarhundrede levede paa folkets læber i Tele- marken, mangler her, og af de talrige stev, som endnu findes i Setesdalen, er i Lister og Mandals amt repræsenteret ved en og anden reminiscens; de fleste er opbevaret i de videnskabelige og litterære samlinger hist og her. En undtagelse danner Aaseral, der fra gammel tid hørte til Raabygdelaget hvor digtning af stev har været stærkt paa moden, maaske til fortrængsel for folkeviser og anden ældre digtning. De fleste af de viser, stev o. s. v., som her meddeles, er fra professor Moltke Moes samlinger og skyldes forskjellige sam- lere og sprogforskere, fornemmelig: ]—I. Ross, F7’iZZ]lPf, Storaker, ældre optegnelser, visefugger o. s. v. Blandt de ældre folkeviser, som er levnet, er den saakaldte ]:[erredagsvYise den mærkeligste. Dens fulde titel er Kong Ga-ud og ungan Herredag. Visen er allerede optegnet i det 18de aar- hundrede af amtmand Holm og findes trykt i hans form i Sveml Grundtvigs «l)anmarks gamle Folkeviser» (bind 4, pag: 690). 31 —— Liste-r og Mandals amt