Side:Norges land og folk - Lister og Mandals amt 1.djvu/410

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Bl-II—’0LKNING. 397 Fra Midtre M andalen. Dæn ti adde tinga kunne masa, jore jeidæ ait byde mæ ikodna i klødna aa klæue. Men dæ kaam te trega, aa kva: Æg jore dæ gale, æg jore dæ gale! Æg bytte bort klødna i klæue. Fyr-r kunn æg gaa upp ikvistlæust tre Aa faa haa lav aa læue. I nogle ældre optegnelser fra Manda1en gjør Ivar Aasen følgende bemærkning: Bløde konsonanter. Flertal uden r. Femininerne faar a i det bestemte ental. Infinitiv og de aabne femininer ender sæd- vanlig paa e. Meget vaklende og til det nyere sprog oVergaaende former. Sva-rtedauen. (Et folkesagn fra Mandaleu nedtegnet af Ivar Aasen.) I den tia, daa svartedauen gjekk aaver lanne, va dæ mange dala aa mange bygda saa vart øie føre fo1k, saa at husanne stø tome aa aagranne laag upløidde i lange ti. Dær æ ei gama1l segn, at dæ va ikje kon ein mann i Mandal, aa eit kvinnfolk i Kvinnes(]al, saa levde ette’ daa pesten va forbi i dei bygdanne, aa saa va dæ bonnane deires, saa bygde uppatte gaaranne dær- omkring. Sætesdalen skulde vere saa øie, at dæ va hærle lange ti, før dær vart bygt igjen; daa flytte dær inn noge folk if1—aa England aa Skot1and, aa begynte te bygg-je opp igjennem dalen. Dærav ska dæ kome, at dær æ saa mange Or aa talemaada i dalen, saa æ akkorat ligesaa engelsmannen ta1a. 1 æust aa vest der æ gæukjen best. Upp aa ut: De æ sorg aa tut. Baa(lnvise fra )VIandalen. Ikodne gjekk paa vollen aa slo(g), hørte du, kaa de snørte? Skjera læste (ɔ: lagde paa læs), kraaga dro1 g;), Lille kattepySen kjørte. Daa sauen kunne tala, sae han: §Du maa klyppe heile min kropp men inkje min kronelokk.» «Dæ leitte paa Gunnaa, dæ,» sa Gunnaa Kun-vatik, dei sleit ’an imøddom tvo hesta. Gunnar Kurvatik var en troldmand i Grindum. (Mandalen.)