Side:Norges Dæmring.djvu/77

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
77


Og dette Ord vil føles varmt og klart.
Naar det som Mundsveir først er gaaet over,
Naar ingen Pøbelhævding længer vover,
I Landets Navn, at plante sin Standart.

Da vil det sandes, blive aabenbart.
At Statens Frihed ingen Frelse lover.
For den har vakt den Folkehob, der sover
Mat i dens Skjød, og troer sig vel bevar’t;

En Leder maa den vorde gjennem Ætten,
Lig Tryllegrenen, der faaer Liv i Haanden,
Og peger sikkert mod det dybe Væld,

At gylden Sæd kan vore rigt paa Sletten,
At Norges Søn kan fryde sig i Aanden,
Og træde ud af Skyggen fra hans Fjeld —