Side:Norges Dæmring.djvu/51

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


”Selvstændigt,” raaber man, ”skal Norge være,
Til dette Maal vor Qvarantaine sigter,
Og hvad du tænker, taler eller digter,
Skal spire frem af denne Norskheds-Lære!”

Ved I da ei, I Støtter for vor Ære,
At kun igjennem stadige Konflikter
Kan Kraften skjærpes, til den aldrig svigter
I Døgnets Larm, som i den høie Sphære?

At ei Selvstændighedens Ros kan vindes,
Fordi man sidder bjerget bag en Muur,
Hvor intet Sværd og ingen Kugle rammer,

Saalidt som Skovens Fugl, hvis Vinge bindes
Til Sikkerheden i et snevert Buur,
Kan rose sig som Herre i sit Kammer?