Side:Norges Dæmring.djvu/41

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
41


Hvad er din Mening paa de mange Tunger,
O Fædreland, du skjønneste blandt Navne?
En Haandfuld Stormvind i de trygge Havne,
En Lettelse for Svirebrødres Lunger,

Et Litani, som Egoisten sjunger,
Naar han sit eget Kontrafei vil favne.
Det hæse Uveirsklynk fra Fjeldets Navne,
Et evigt Hungerskrig fra Ravneunger;

En Harpelyd, hvor Brystet eier Strenge,
Der løser Skjebnens grelle Dissonantser,
Og haver Manden over egen Smerte;

Hans Blik som Lynglimt gjennem Mulmet trænge,
Hans Værge tryller sig til tusind Landser,
Et Sekels Livsstrøm banker i hans Hjerte.