Side:Norges Dæmring.djvu/13

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Paa Landet sveder man af alle Porer
Og søger Udvei til de høie Skatter,
Til Pynt for Konen og en bylært Datter
Naar Manden er af Bygdens Matadorer.

I Staden Pøbel og Noblesse sig morer
Naar Pennekniv og Døgnchronikkers Latter
Har flikket sammen et Par ny Rabatter
Til gammel Vanes slidte Rokkelorer.

Naar stundom man en større Tummel sporer,
Har Himlen sendt os stærke Meteorer,
Som Cholera, en afbrændt By, med Mere;

Men efter Skrækken sig fra Barmen lister
Det stille Længselssuk, naar Synet brister:
”Hvor her er flaut! — O, gid der snart kom flere!”