manglet det nok ikke på liv der. På taket bodde det hver som mer et storkepar i et stort rede, på loftet holdt et par katt ugler til, i lønngangene hang flaggermus, i skorstenen i kjøkke net bodde en gammel katt, og nede i kjelderen var det nogen hundre gamle sorte rotter.
Rotter står ikke nettop i stor anseelse blandt de andre dyrene, men de sorte rottene på Glimmingehus var en undtagelse. De blev alltid talt om med aktelse, fordi de hadde vist stor tapper het og meget utholdenhet under de store ulykker som hadde rammet deres folk. For de hørte til et rottefolk som engang hadde vært svært tallrikt og mektig, men nu holdt ele på å dø ut. I en mangfoldighet av år hadde de sorte rottene eid Skåne og hele landet, de var i hver eneste kjeller, på hvert loft, i lader og laver, på stabbur og i bryggerhus, i fjøs og stall, i kirker og borger, i brennerier og på møller, i hver bygning som menne sker hadde reist, men nu var de fordrevet fra det altsammen og næsten ryddet ut. Bare et og annet gammelt og enslig sted kunde en treffe på nogen få av dem, og ingen steder var det så mange av dem som på Glimmingehus.
Når et dyrefolk dør ut, er det som oftest menneskene som er skyld i det, men slik var det ikke dennegang. Menneskene hadde nok kjempet mot de sorte rottene, men de hadde ikke kunnet gjøre dem nogen skade som var noget. De som hadde beseiret dem, var et dyrefolk av deres egen stamme som het de brune rottene.
De brune rottene hadde ikke bodd i landet fra gammelt slik som de sorte. De nedstammet fra et par fattige innvandrere som steg i land i Malmø fra en Liibeck-skute for en hundre år siden. De var nogen hjemløse, forsultne stympere som holdt til i selve havnen, svømmet omkring mellem pelene under bryg gene og spiste avfall som blev kastet i vannet. De våget sig aldri op til byen som de sorte rottene eide.
Men litt efter litt da de brune rottene hadde øket i antall, blev de modigere. Til å begynne med flyttet de inn i nogen tomme gamle hus som de sorte hadde dradd fra. De fant maten sin i rennestener og avfallshaugene og nøide sig med alt skrap som de sorte ikke vilde ha. De var hardføre, nøisomme, og uredde, og før mange år var gått var de blitt så mektige at de gikk igang med å jage vekk de sorte rottene fra Malmø, de tok fra dem lofter og kjellere og boder og da Malmø var tatt drog de
