kjent med den kunsten, så han blåste så falsk at fjærene reiste sig på alle de små læremestrene, og de skrek og flakset i for- ferdelse. Og gutten lo så godt av deres iver at han mistet fløiten. Så begynte han på nytt igjen, og like galt gikk det, så alle småfuglene jamret: «Idag spiller du verre enn du pleier, Tommeltott! Du tar ikke en ren tone! Hvor har du tankene dine, Tommeltott? >>
«De er på andre kanter,» sa gutten, og det var sant. Han satt og undret sig på hvor lenge han fikk lov å bli hos villgjessene, eller om han kanskje blev sendt hjem idag alt.
Med ett kastet gutten fløiten fra sig og hoppet ned av busken. Han så at Akka og alle gjessene kom hen mot ham i en lang rad. De gikk så ualmindelig langsomt og høitidelig, så gutten skjønte at nu fikk han vite hvad de aktet å gjøre med ham.
Da de endelig stanset, sa Akka: «Du kan nok ha grunn til å undre dig over at jeg ikke har takket dig fordi du reddet mig fra Mikkel rev, Tommeltott! Men jeg er slik at jeg heller tak- ker med handling enn med ord. Og nu tror jeg at jeg har fått gjort dig en stor tjeneste. Jeg har sendt bud til den nissen som har forhekset dig. Fra først av vilde den ikke høre snakk om at den skulde gjøre det, men jeg har sendt bud til den omigjen og omigjen og fortalt hvor vel du har ferdes blandt oss. Nu sender han den hilsen til dig, at straks du kommer hjem igjen, skal du få bli menneske.>>
Men like så glad som gutten var da villgåsen begynte å tale, likeså bedrøvet var han da den sluttet. Han sa ikke et ord, han bare snudde sig bort og gråt.
«Hvad i all verden er dette?» sa Akka. «Det ser ut som om du hadde ventet mer av mig enn det som jeg nu har gitt dig.>>
Men gutten tenkte på de sorgløse dager og munter spøk og eventyr og frihet og ferder høit oppe over jorden, som han mi- stet, og han rent tutet av bedrøvelse. «Jeg bryr mig ikke om å bli menneske,» sa han. «Jeg vil være med dere til Lappland.>> «Jeg skal si dig noget,» sa Akka, «den nissen har lett for å bli fornærmet, og hvis du ikke tar imot dens tilbud nu, er jeg redd det blir vanskelig for dig å få den til en annen gang.>>
Så lenge gutten hadde levd hadde han aldri brydd sig om nogen. Han hadde ikke brydd sig om far og mor, ikke om lære- ren, ikke om skolekameratene, ikke om guttene på nabogården. Alt som de vilde ha ham til å gjøre, enten det var lek eller ar-
