<<Bre nu gresset ut på isen så jeg får noget å stå på og ikke fryser fast,» sa gåsekaren. «Hjelp mig, du, så skal jeg hjelpe dig. >>
Gutten gjorde det, og da han var ferdig, tok gåsekaren ham igjen i skjortelinningen og stakk ham inn under vingen. <<Der tenker jeg nok du ligger godt og varmt,» sa den og trykket vingen inntil.
Gutten lå så pakket ned i dun at han ikke kunde svare, men varmt og deilig lå han, og trett var han, og sove gjorde han på øieblikket.
Det er sant, det, at isen alltid er troløs og ingenting å stole på. Isflaket på Vombsjøen som var løst fra land, flyttet på sig midt på natten så det kom til å støte inn mot stranden på ett sted. Og nu gikk det slik, at Mikkel rev fikk øie på det stedet da den var ute på sin nattejakt, den bodde nu for tiden på østsiden av sjøen i parken til Øvedskloster. Mikkel hadde sett villgjes- sene om kvelden alt, men den hadde ikke trodd at den skulde få tak i nogen av dem, men nu satte den straks ut på isen.
Da Mikkel var like ved villgjessene kom den til å gli, så klørne skrapte mot isen. Gjessene våknet og flakset med vingene for å sette op i luften. Men Mikkel var for fort for dem. Den hev
