men under de buskede grenene på trærne her lå det sne som hadde smeltet og frosset, smeltet og frosset, så den var hård som is.
Gutten syntes han hadde kommet til et villmarksland og vin- terland, og han kjente sig så redd så han gjerne kunde skreket høit.
Han var sulten. Han hadde ingen ting spist hele dagen. Men hvor skulde han få mat henne? Der vokser ingen ting til å spise på mark og trær i mars måned.
Ja, hvor skulde han få mat henne, og hvem skulde gi ham husly, og hvem skulde re op sengen hans, og hvem skulde varme ham ved ilden sin, og hvem skulde beskytte ham mot de vilde dyrene?
For nu var solen borte, og nu kom det kulde fra sjøen, og mørket sank ned fra himmelen, og redsel fulgte i sporene til skumringen, og i skogen tok det til å tasse og rasle.
Nu var det forbi med freidigheten som gutten hadde kjent mens han var oppe i luften, og i sin angst så han sig om efter reisekameraten. Han hadde jo ingen andre å holde sig til.
Da fikk han se at gåsekaren hadde det enda verre enn han selv. Den lå på samme plassen hvor den hadde slått sig ned, og det så ut som om den holdt på å dø. Halsen lå slapt hen- over marken, øinene var lukket, og pusten kom bare som en svak hvesing.
«Kjære Morten gåsekar, prøv å få dig en slurk vann,» sa gutten. «Det er ikke to skritt til sjøen.>>
Men gåsekaren aldri rørte på sig.
Gutten hadde nok vært slem mot alle dyr og mot denne her også før i verden, men nu syntes han gåsekaren var den eneste han hadde å holde sig til, og han blev forferdelig redd for å miste den. Han tok straks på å skubbe og skyve på den for å få den ned til vannet. Gåsekaren var stor og tung, så det blev et drøit arbeide for gutten, men til slutt fikk han da gjort det.
Gåsekaren kom ned til sjøen med hodet foran. Et øieblikk lå den stille i dyndet, men snart stakk den op nebbet, rystet vannet av øinene og prustet. Så svømmet den stolt inn mellem siv og dunkjevle.
Villgjessene var i sjøen før den. De hadde ikke sett sig om hverken efter gåsekaren eller gåserytteren, de hadde bare jaget ned i vannet med det samme. Der hadde de badet og pusset sig, og nu lå de og slubret i sig halvråtten vannaks og bukkeblad.
