Side:Nansen - Paa ski over Grønland.djvu/685

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest

med 14, cycadeerne med 4 arter. Endnu lader sig ingen merkbar aftagen i temperaturen med sikkerhed paavises.

Kommer vi op til patootlagene, er cycadeerne forsvundne, naaletræerne optræder med 18 arter, og dicotyledonerne med 69 arter, saa at disse udgjør mere end halvparten af planterne. Det er nu egetræerne med 7 arter og platanerne, som hyppigst forekommer, dernæst birketrær, or, løn, figen, valnøddetræ, laurbærtræ. Her findes arter, som navnlig tilhører den tempererede zone, men ved siden deraf ogsaa tropiske og subtropiske former, saa at floraen i disse lag tyder paa en temperatur, som nærmer sig den, der herskede under dannelsen af kome- og atanelagenes, om den end er aftaget noget.

For tertiære planter kjendes i Nordgrønland 20 findesteder, og fra disse er der kommet 282 arter, hvoraf 31 tilhører kryptogamerne og 251 blomsterplanterne. Blandt de sidste er der, efter hvad Heer oplyser, af naaletrær sumpcypresser, mammuthtrær, bredbladede ginkgo, furu- og granarter. Og endnu talrigere er løvtræerne, der var dengang ikke alene popler, birk, or, alm, platan, aske, løn, bøge og kastanjer, men ogsaa en vidunderlig rigdom paa ege- og valnødtrær. Dertil kom fire laurbærarter, tre ibentrær, seks magnolier, et sæbetræ og to viftepalmer(?). At det i hine tiders urskoge heller ikke har manglet paa opadstræbende slyngplanter, viser to vinrankearter og en smilax.

Sammenlignes denne frodige rigdom med det nuværende Grønlands kummerlige flora, som ikke har et eneste træ, da blir i sandhed forskjellen slaaende. Det er en flora, som aldeles afviger fra hele den nulevende arktiske, og vi maa gaa 20 til 25 breddegrader længere syd for i Europa, Nordamerika og Asien at træffe en lignende planteverden.

Heer har efter dette sluttet, at aarstemperaturen i tertiærtiden kan ikke have været lavere end +12° C. paa omkring 70° i Nordgrønland. Prof. Nathorst, den største nulevende autoritet for tertiære planter, mener imidlertid, at denne temperatur maaske er noget for høi; thi de blade, som Heer antog for at være palmeblade, er ganske sikkert ikke dette. Hertil kommer desuden, siger han, at Grønlands tertiære flora ikke, som Heer mener, tilhører en eneste horisont, men flere, og man gjør bedst i at skille den grønlandske tertiærflora, som fandtes før basaltlagenes dannelse, fra den, der fandtes under denne. Begge tider har vistnok flere arter tilfælles, men den basaltiske flora mangler allerede alle de arter, som Heer anfører som særlig talende for et varmere klima. Men om end den basaltiske flora paa Grønland tyder paa en noget lavere temperatur, end den førbasaltiske gjør, saa har dog klimatet ogsaa paa den tid været temmelig varmt, saaledes modnedes endnu valnødder paa 70° 25′ n. br.

Tertiære planter lig de her omtalte er fundne saa langt nord som paa Grinnells Land under 82° n. b., og er ligeledes paaviste paa den grønlandske østkyst paa 70° n. b. og paa Sabine-øen paa 73 13° n. b. At slutte efter denne udbredelse, er det vel temmelig sikkert, at store