Side:Nansen - Paa ski over Grønland.djvu/559

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

jeg en dundrende hovedpine, og det gik sent med alt mit arbeide.

Den næste morgen (28 september) skulde ogsaa Balto forlade os; før han drog, spiste vi en liden frokost, som han skildrer paa følgende vis:

«Nansen havde beregnet for sig niste, hvormed han skulde berge sig til Godthaab; men alligevel maatte vi deraf spise lidt; thi de to beregnede, at naar de kom til sjøen, saa skulde de skyde nogle fugle, saa at de kunde koge en og anden gang. Da vi var færdige med at spise, saa spurgte jeg: «Har du spist nok, Sverdrup?» Saa svarede han: «Nei aldeles ikke, jeg er ligesaa sulten nu, som da jeg begyndte at spise.» Nansen svarede; «Aa pyt, bryd dig ikke derom, Sverdrup, naar vi kommer til Godthaab, da skal nok vomma di’ sikkert bli fuld.»

Saa forlod da Balto os, og den raske fyr naaede allerede samme kveld de andre helt oppe under indlandsisen. Ved middagstid var ogsaa vore 4 aarer færdige, og baaden helt klar til at bruges. Det, vi havde havt vanskeligst for at faa istand, var tofterne; vi havde nemlig intet andet end det smale, runde teodolit-stativ af ask til den ene og to tynde bambusstokke til den anden; jeg vil ønske for en vis del af mit legemes skyld, at det maa vare længe, til jeg atter faar saa smalt et sæde.

Efterat vi havde spist til middag omtrent lige meget som til frokost, blev soveposer, tøi og alt, som ikke skulde være med, indviklet i teltet, og det blev betynget med stene og tildækket mod muligt regnveir, saa godt det lod sig gjøre. I baaden tog vi med vore to sække, hvori var det mest fornødne af tøi, en skjorte, strømper, sko, et par yderbukser, ladder, vanter, regnklæder o. s. v.; desuden havde vi til at sove i om natten laant lappernes to