Side:Nansen-Eskimoliv.djvu/7

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
VIII

sagt bedre før; grønlændernes saavel som andre «indfødtes» ulykkelige skjæbne er fremholdt fra mange hold, men det har intet forandret.

Men lige godt, jeg maatte fri min samvittighed, det var mig som en hellig pligt at yde ogsaa mit fattige indlæg. Desværre min pen er for svag; det, som jeg føler dybest, har jeg ikke faat frem — aldrig har jeg mer savnet en digters gave. Jeg ved det nok, dette vil ogsaa bli et raab udover en flad slette, ikke engang fjelde til at gi gjenlyd. Mit eneste haab er da hist og her at vække en følelse for eskimoerne og sorg over deres skjæbne.

Godthaab, Lysaker, november 1891.

Fridtjof Nansen.