Side:Nansen,Fridtjof-Friluftsliv-1940.djvu/72

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


«På riggji hadde e eit heilt kløvlass tå alle slag som me måtte ta mæ us i skogen kor dag, endå me inkji kommo stort lenger enn utafør vøllen, men me måtte ’kji leggji noko att, sa’n. So mikji kjøkentei å blektei som te eit heilt hotel, gritu å kjeia, å skjeii, å køppa, å steikjipannu, å gafla, å kniva, å talika, å alt so skulle dæ vara mæ kor dag.

«Ja, jamvelt sag hadde’n mæ se, å øks, å hamar, å tøng, å store sekstom-spikera, gutt Men då e skulle te å leggji n’i den spikeren, då spurde e ko ’n ville mæ den. Jau, den skulle me ha, om me skulle koma te å biggji hitte. Å so seng, gut, ei heil feltseng, måtte e bera, før han kunna ’kji la noko vara att i bua.

«E hadde fått lånt ein rjupesekk, større enn denna som står der; men den rimte ingenting, e måtte endå ha ein stor tunnesekk uppå meisen.

«Dæ va eit heilt kløvlass e kom ruggande mæ, og so drog e denna bukken ette i eit langt reip, mæa blekteiæ skrangla inni pøsa bakpå riggji. Dæ va som ei bjøllekjir, dei kunna heire us lang veg. Mæa gikk han og bles på ei pipe, og remja som ein gjeite-kjilling. Dæ skulle løkke bjødn, meinte’n.

«Imot kvelde la me bukken på markji, å sette us so burtunde ei grøn te å vente på at bjø’dn skulle koma. Å der sat me te dæ vart stommende mørt.

«Stundo fant’n på at’n skulle stå på post, å e skulle gå langt burt i skogen ’å jaga bjødn te’n. Ja e gikk å slo i grønleggjidn mæ ein kjepp, og roffte