S-form for å gå klar av dryppene. Neste dag ut etter reinen igjen . . .
Så ligger fjell-vidda snødekt og blinkende i solskinnet, topp bak topp som en leir av hvite telt mot himmel-rannen, blekgrønn og klar; på skiene stryker det lett som vinnen innover . . .
. . . Så ligger den der i vinter-natten, unner stjerne-hvelvet. En mann og en hunn leter etter en hytte, som er føket bort i snøen . . .
. . . Og jeg ser fjell-vidda i snø-storm, da alt er rykende kamp, ingen vei å øyne. Vinn-kastene faller over en, så en drives tilbake på skiene, men fram må det til det blir le å finne . . .
Alt er det det samme frie, enkle liv, i ren luft, som gir det opprinnelige i oss sin rett igjen.
Onsdag kvell, 14. september.
Det er svært så lite ryper det er. I går hadde jeg en lang dag innover det fineste rype-lennet, men alt jeg fikk var fem ryper, og stort mer så jeg ikke heller.
Langt inne i fjellet, på andre siden Holmevatnet, traff jeg Haraldset’n, som var på vei hit: en tettbygd kar, helst unner middels høyde, hodet sitter godt på de sterke skuldrene — et kraftig ansikt med fullskjegg, noe lurvet i håret unner filthatten. Dreven i alskens jakt og fangst, støtt på ferde i skog og fjell, sommer som vinter, en av disse farende sjeler, for hvem livet i dalen er for trangt og for smått.
