Side:Nansen,Fridtjof-Friluftsliv-1940.djvu/205

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Øvre Rendalen, 25. juli.

Om kvellen, da det var blitt svalere, dro jeg. Jeg tok opp skog-lia til Aursjøvola, og hollt snaufjellet nordvestover. Der var lettere å gå, og så var det håp om en luftning, som kunne holle litt av myggen og kleggen borte.

Men oppe unner Sølen ble også snaufjellet vanskelig nokk å komme fram i. Det var morene på morene, med svære steiner på alle kanter. Kammer og rygger og hull, med trange dype renner gjennom morene-kammene, skåret av bre-elver — slik som isen skulle lagt dem igjen der i går, — bare at reinmose nå var grodd over allting, og den var tung å stampe seg fram gjennom mellom de svære steinene.

Så langt fra folk . . .

Men også hit forfølger en larmen av uværet der ute. Europa blør til døde . . .

En styrkeprøve, sier de. Styrke i hva? i maktbegjær? i forberedelser til å slå ned de andre, og rive til seg makten på det gunstigste tids-punkt . . . Er det styrkeprøven?

Er det de egenskaper som skal bygge framtiden?

Imens flyter Europas edleste blod. Hvem blir tilbake? Hvordan skal den rase bli, hvor alle de dyktigste, de modigste av menn utryddes?

Og lidelsen, folkenes store, hellige lidelse — skylles den krefter vi ikke kan mestre — lik dem som bygde denne ur? Den skylles menneskene selv!!! Ve oss. . .

Men slik en natt! Der unner, skogen med myrer,