Vi fortsatte videre nedetter; men flere slag var det
ikke å få, hverken for skredderen eller meg; og når
det ikke ble for ham heller, så var det nok ikke fordi
vi var dårlige fiskere.
Imens var det blitt natt. Det var ikke a’ent for enn å ta kvellsmaten; og kaffien på skredderens termos-flaske smakte godt; særlig da vi hadde smurt oss dugelig inn med den oljen, så vi kunne sitte i fred for myggen.
Så kløv vi opp fra elve-juvet igjen, nådde opp på. veien, og i sommer-natten gikk det hjemover på våre sykler. Det var mest bare å la det trille utfor.
Enda et forsøk fikk vi gjøre i hølene nedenfor brua ved Misteregga; men heller ikke der var det slag å få, og så bar det videre utfor bakkene.
Det var mer enn vemodig å si farvell til skredderen ved grinna til det koselige lille huset hans på odden, Jeg er sikker på det var av fullt hjerte vi sa «vell møtt igjen» begge to.
Åsheim, 19. juli.
Sammen med to damer dro jeg opp til Løvfjorden for å fiske gjedde. Hos skomakeren ved sørennen av fjorden skulle vi få båt. Han var ikke hjemme da vi kom; men der var nokk av barn. De hadde fisket mort til agn på sluken, og en av sønnene kunne ro oss.
