Side:Nansen,Fridtjof-Friluftsliv-1940.djvu/173

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

forbrytelse . . . Får de tak i dem, blir de etter lov og dom skutt eller hengt . . .

Det er så det koker i en . . . Men selv ellers skikkelige folk finner slikt i sin orden; iallfall skriker de ikke . . .

Er det den kultur verden skulle leve videre på? Da heller forblø . . . heller gå unner.

Var det til dette vanvidd Europas kultur måtte føre — og det måtte den vel; for det var da voksne menn og ikke tankeløse barn som hollt trådene — ja da var den ferdig, og måtte i støpe-skjeen . . . Enn vi, vårt folk? skal vi også trekkes inn i malstrømmen, før vi har fått prøve å gjøre vår innsats i verdens-utviklingen? Enda har vi ikke frembrakt noen egen kultur; men krefter er der, og oppgavene ligger store nokk foran oss i framtiden — bare vi ikke tar skade på vår sjel ved å sitte som tilskuere, og meske oss med det som faller av fra verdensbrannen . . .

Hos oss var det samme glupske begjær etter vinning som tente krigen; men vi lever uten de store følelser som bærer den . . .

Der ute, tross all ødeleggelsen — der herdes da viljer, der skapes da menn. Folkene kjemper for livet — der er da mål! . . . Og de får sin dåp i den store lidelse, i selvforsagelsen, i den tålmodige, ubegrensede offervilje . . . All flitter-stasen ribbes av, de tvinges tilbake til naturen, til det enklere, sunnere liv i nøysomhet . . . Mens vi . . .?