Denne siden er korrekturlest
Øyet glir utover de snø-dryssede lier, og fjellene
skinner i solen, mens et røre av mørk skodde velter
nede i dalene, Hovin og Numedal, på begge sider.
Det kjennes så sårt å skulle dra bort, — en ville så gjerne bli og se vinteren festne seg stor og hvit, og ren . . .
Men la oss reise, så blir det enda bedre å komme opp igjen, hvor dalen er langt borte, hvor de lyse bjerker gror, og de mørke graner, — hvor fjellet rødmer ved morgen og kvell, og natten er stor og stille . . .
