Gran unnersøker overflate-planktonet. Stor glede!
Plutselig opptrer nå Ceratium tripos (en kisel-alge
som gjør morill) i mengde — altså kystvann eller
vann fra bankene, — just hva vi etter manetene
må vente.
Hva vil nå håven bringe? Den blir hivd inn. Spent forventning. Men da den kommer opp full av maneter, og mellom dem myller av fiske-yngel, da blir gleden ombord vill. Gran gikk omkring og sang og danset. Kapteinen kom ut fra sin kahytt i bare skjorta, og ville ikke tro det før det ble presentert ham en hel tallerken full av sprettende yngel.
Like ned til Jakob, så måtte han fram med sin tann-byll i stort kjake-kle’e, og stå og se på håven, som var kommet opp med dette vidunderlige: fiskeyngel, ren torskeyngel — mitt i havet mellom Norge og Jan Mayen, seksti mil av lann. Gleden smittet alle ombord. Et nytt skritt framover til forståelsen av havets dyre-liv.
Dette må gå slik for seg, at om våren blir vannet i overflaten, ved kystene og over bankene, sterkt oppspedd ved den økede mengde elve-vann fra lann; dessuten blir dette ferske overflate-lag sterkt oppvarmet av solen utover forsommeren. Det blir på den vis mye lettere enn det saltere overflate-vannet, og må, som følge av det, spre seg lenger utover til havs enn om vinteren. Derved kommer dette overflatevannet også til å føre med sitt plankton, som
