i grense-beltet, hvor den varme Irminger-strøm fra Atlanterhavet og Polarstrømmen møtes.
Dette funn er av stor betydning, fordi det viser at yngelen — som jo kommer ved gytningen langs bankene inne ved kysten — den driver med strømmene utover fra lannet og nordover i havet, til det kystvann den føres av, her møtes med Polarstrømmens vann. Fiske-ungene lever nå sitt frie liv i havet, til de blir så store at de igjen søker inn mot bankene av egen drift.
4. august 1900.
Og så kom vi i går opp unner isen i blinkende solskinns-vær, og stille sjø. Det var underlig å se den igjen. Ytterst ute rekte små løse stykker, tært av den varme sjøen; men lenger inn strakte seg svære flak med koss og flater i hemsk Ishavs-ensomhet, ubetråtte og usette.
Jeg sto og stirret på dem i kikkerten, — innover disse hvite is-flatene, som en kjente så vell; — sto og så om det var lett å trekke båter over dem, og var mitt oppe i vår ferd over isen og drift langs Grønlann for tolv år siden.
Jeg syntes før jeg var så overlegen, da Gran og de andre gjerne ville inn på isen. — Jeg hadde ikke noe ønske om å komme derinn, hadde ikke noe der å gjøre; — alt hva jeg fant av interesse, syntes jeg var å fiske opp et stykke sibirisk rekved som drev i vannet mellom is-stykkene.
