Side:Nansen,Fridtjof-Friluftsliv-1940.djvu/106

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Der kommer Gunnars staute skikkelse. Han sitter og ser drømmende i det blå dyp. Hva søker du her? Deg høver livet bedre enn skodda — du som fant lia for fager til å dra bort, selv da det gjalt livet.

Men den svære skikkelsen der. — Er det Skarphedin, eller Eigil, eller Skallagrim? —

Og de kverver igjen bort i tåke-havet, mens Islann ligger der i sør, og gjemmer sine minner om dåd og udåd.

Nå slår han igjen full fart i maskinen. Skodda er lettet noe, propellen sveiver runt i øket tempo, og det bærer fram mot nye mål.

Sett seil for arbeidets dag ut av de klamme tåker. De levde sitt liv, og fylte det med eventyr, la oss også leve vårt. Endelig ut på ettermiddagen skimter vi med ett lann forut. Det er foten av en loddrett berg-vegg nede ved sjøen, som mørkner ut av skodda.

Det er Kapp Nord, nettopp det vi skulle vente. — Vi er sannelig ikke langt av. Men nå har vi kjenning, og så bærer det videre, — berg-odde etter berg-odde stakk fram bortetter, loddrette basalt-vegger. Vi så inn i Jøkull-fjord og Isa-fjord. Skodda lå over alle høyere topper; men her og der lyste fonner og breer ut av tåke-massene. Det blåste frisk kuling av nordost.