noenlunde saltfri is, slik som har vært utsatt for sommersol; vi har måttet nøie oss med sne til drikkevann. Sikkert er at der disse flater kommer fra, har det siste sommer eller høst vært åpent vann, og det ikke av liten utstrekning heller, for det er ikke få mil vi nu har fart over slik is.»
Nu begynte en tid da råkene blev verre enn verst, og «slitet begynte for alvor, råker og sprekker gikk på kryss og tvers i alle retninger. Kunde en se denne is i fugleperspektiv, vilde råkene danne et fullstendig nett, med uregelmessige masker». Ve den som lar sig innvikle i dette nett!
«Onsdag den 29. mai. Igår gikk jeg over til å begynne med komager. Det var en trivelig forandring. God og tørr holder en sig på benene, og så slipper en alt det strevet med finnskoene[1] morgen og kveld; de begynte å bli som lefser nu i dette milde været. Så behøver en heller ikke mer å ligge med våte kluter på bryst og lår om natten, for å få dem tørret.»
Den dag så vi den første fugl: en havhest.
«Torsdag den 30. mai. Klokken 5 igår morges begynte vi gangen med den freidige tro at nu hadde vi da endelig hele råknettet bak oss. Men nei takk — vi hadde ikke gått langt før nye råker blånet forut. Jeg krabbet op på et koss så fort det var råd. Men det syn som møtte var alt annet enn oplivende: råk i råk på kryss og tvers så langt øiet rakk, både forover og til sidene; det så ut til å nytte lite hvilken retning vi så enn valgte, vi vilde dog ikke komme ut av nettet. Jeg tok en lang tur fremover for å se om der ikke skulde være en utvei til å slippe igjennem og over på store sammenhengende flater, slike som vi før har hatt; men hele isen lot til å være brutt op, og det er den vel like til land. Vi hadde ikke lenger med den sammenhengende svære polar-is å gjøre, men med tynn opbrukket pakk-is, utsatt for alle vindens luner — og måtte forsone oss med den tanke å krafse oss frem fra flak til flak, som best vi kunde. Å, hvor meget skulde jeg Ikke i dette øieblikk gitt for at det var mars, med all dens kulde, istedenfor slutten av mai, med nær på varmegrader. Det var nettop
denne slutten av mai jeg hadde vært så redd for, — nettop den tid
- ↑ Mens finnskoene er gjort av renskinn, med hårene på, er komagene gjort av råbarket lær uten hår, gjerne okse- eller kobbelær, med skafter av renskinn. De er sterke og vanntette.
