Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/353

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

«Fram» kloss forenom og til luvart av skuten hans og hilste ham i forbifarten med et brakende langskibs velkommen fra vår styrbords kanon. Så dreide vi rundt hans akterspeil og angrep ham i le med nok et skudd, hvorefter fiendtlighetene innstiltes. Kan hende det var en noe demonstrativ måte vi gav oss til kjenne på overfor vår landsmann, som lå der så fredelig og drev i morgentåken, og vel snarere drømte om sel og hvalross enn om «Fram». Men kaptein Botolfsen tilgav oss forhåpentlig vår overstrømmende glede over det første møte med mennesker efter gode tre års forløp.

Skuten var galeas «Søstrene» av Tromsø. Det første spørsmål som blev ropt over til ham idet vi passerte langs siden, var dette: «Er Nansen og Johansen kommet?» — Vi hadde håpet på et kraftig «Ja», og var ferdig til å hilse det med dundrende hurraer og salutt. Men det svar vi fikk var et kort og trist «Nei!»

Kaptein Botolfsen og noen av hans mannskap kom ombord til oss og måtte gjennemgå en forferdelig skjærsild av alle mulige spørsmål. En slik eksaminasjon hadde de nok aldri før vært utsatt for. Blandt de mange nyheter vi fikk høre var også at den svenske ballongfarer, overingeniør Andrée, var ankommet til Danskeøen for derfra å søke Nordpolen i ballong. Med Botolfsen som passasjer — han overlot galeasen til sin styrmann og blev med oss hjem til Tromsø — satte vi ved middagstid påny kursen mot Rødebay for derfra å gå op til Danskeøen og hilse på herr Andrée.

Omtrent ved midnatt fikk vi se land forut og antok det var pynten straks vestenom Rødebay. Det var nu 1041 dager siden vi sist hadde sett land. Her lå vi først stille en stund for å vente på at tåken skulde lette så meget at vi kunde få sikker landkjenning. Da dette skjedde, dampet vi sakte vestover under stadig lodding og traff snart, i overensstemmelse med vår gisning, midt på Norsksundet, passerte igjennem og ankret kl. 9 1/2 fm. ved Hollendernesset. Tåken lettet nu, og snart fikk vi inne i sundet øie på Andrée-ekspedisjonens dampskib «Virgo» og på ballonghuset i land.

Gjennem kikkerten kunde vi se at vår ankomst var blitt bemerket, og snart klappet en dampbarkasse op til siden av oss med herr Andrée og ekspedisjonens øvrige medlemmer samt kaptein Zachau på «Virgo» ombord. Om våre kameraters skjebne kunde heller ikke disse herrer