hoppet ut på flaket, mens de andre stod på vakt rundt råken eller kulpen. Hundene hadde gjort sine saker utmerket, og holdt bjørnene slik i ånde at vi ingen vanskelighet hadde med å komme dem på hold og gi dem hver sitt skudd. De styrtet begge om uten å komme av flekken; men da de rørte litt på sig, gav vi dem for sikkerhets skyld et par slakteskudd.
Ja, der lå bjørnene. Men å komme ut til dem var ikke så lett gjort. Endelig lyktes det oss å nå ut på flaket fra den andre siden, hvor avstanden fra den faste is var mindre, og hvor dessuten en del småflak dannet en slags bro. Vi veidet viltet ut, og forsøkte så å trekke kroppene over på fast is. Det gikk ved at vi satte en rennesnare på snuten av dem og drog dem gjennem vannet hen til iskanten, hvor vi fikk puttet en del småflak under dem og derpå med forenede krefter halt dem op på det tørre. På hjemveien møtte vi fem av kameratene som kom med sleder og hundeseler; av skytningen hadde de forstått at der var noe å «hole». En bjørn blev lesset på hver slede, sledene bundet sammen, og 9 hunder spent for, og så fort bar det i vei, med en mann sittende skrevs over hver bjørn, at vi andre ikke kunde holde følge uten å springe.
En dag i slutten av juni kom en binne med en liten unge labbende henimot skuten. Vi brente litt spekk for å lokke dem til oss, men binnen var meget forsiktig, så det varte en god stund før den kom på en 2—300 meters hold. Da kunde styrmannen ikke bare sig lenger og fyrte, og vi andre sendte den derfor også noen skudd med det samme, så den stupte efter noen få skritt. Derefter tok noen av oss prammen og rodde bortover til stedet, da der var en bred råk mellem bjørnen og skuten. Ungen, stakkar, var en vakker liten fyr, med næsten hvit pels og mørk snute, av størrelse omtrent som en av våre minste hunder. Da de kom hen til den, satte den sig op på moren, holdt sig ganske stille der, og syntes foreløbig å ta situasjonen med ro. Hendriksen la en rem om halsen på den, og da moren blev trukket bort, fulgte den villig med, og satte sig op på ryggen av henne da hun blev buksert over råken. Men da den ved ankomsten til skuten skulde skilles fra moren og bringes ombord, blev det en annen dans. Den stred imot av alle krefter og var fullstendig rasende. Enda verre blev den da den var sloppet løs under forkappen ombord. Den
