sig et koldt bad. Efter å ha anbragt minen under flaket la de sig aktenom med prammen for å hale inn skytelinen. Da så isflaket brast, og «Fram» jumpet i, og resten av flaket kappseiset straks det var blitt fri for sin 600 tonns byrde, var det mindre lystelig for de to i båten der midt oppe i den farlige malstrøm av sjøer og is-stykker.
Såvidt vi kunde se hadde skroget ikke tatt noen som helst skade, hverken av de mange voldsomme skruinger som «Fram» ofte hadde vært utsatt for siden hun kom fast i isen, eller av avløpningen nu. Den eneste feil ved skuten var at hun fremdeles lekket en del, så der ofte måtte pumpes. En kort tid var hun visstnok næsten tett, så vi var tilbøielige til å tro at lekkasjene måtte være over vannlinjen. Men at vi tok feil i det så vi snart, da skuten begynte å trekke vann igjen, og det i enda høiere grad enn før.
«Fram» lå for øvrig godt til nu, med babords side op til en temmelig lav, jevn iskant, og med en åpen råk om styrbord; råken lukket sig visstnok snart, men lot dog åpen en liten dam ved siden av oss, omkring 200 m. lang og 120 m. bred. Jeg ønsket bare at vinteren snart måtte komme, så vi kunde fryse riktig godt fast i denne gunstige stilling. Men det var for tidlig på året til det, og for megen uro i isen. Ennu fikk vi mangen dyst å bestå innen «Fram» kom til ro i sin siste vinterhavn.
Med vår drift vestover gikk det gjennemgående bra i den siste halvpart av juni og størsteparten av juli. Det var forholdsvis små svingninger i driften mot syd og nord, men dess større mot vest og øst. Fra den 22. til den 29. juni gikk det raskt vestover; så et stykke tilbake igjen i begynnelsen av juli; derpå godt vestover et par dager, og så igjen hurtig tilbake til den 12. juli. Fra denne dag og til den 22. drev vi på ny godt vestover helt til 72° 56'; men derefter var tilbakedriften dominerende, så vi den 6. september var på 79° 52', omtrent der hvor vi begynte den 29. juni.
Været var i dette tidsrum gjennemsnittlig godt og mildt. Av og til hadde vi jo litt uvær, snedrev og sludd, så vi måtte holde oss innen døre. Men styggværet generte oss ikke stort; tvertimot så vi gjerne litt avveksling i værforholdene, — helst når de gav oss håp om god drift vestover, med utsikt til å slippe ut av vårt fengsel snarest. Ikke så å forstå at vi var bange for en overvintring til innen vi slapp hjem.
