En dag i begynnelsen av august fortalte styrmannen og Mogstad
at de hadde sett friske spor av en bjørn, som hadde trasket omkring
Storkosset. Det var næsten et år siden vi sist hadde hatt bjørn i
farvannet, og vi gledet oss meget ved utsikten til snart å få en
kjærkommen variasjon av spiseseddelen. Lenge blev det dog bare med
utsikten. Mogstad så riktignok en bjørn borte ved Storkosset, men
da den både var langt borte og fjernet sig hurtig fra skuten, blev det
ikke gjort jakt på den. Det gikk næsten et halvt år før det igjen viste
sig bjørn i vår nærhet. Første gang var den 28. februar 1896.
Som før fortalt, lå «Fram» fra en ukes tid ut i mai fast i et stort isflak som daglig avtok i utstrekning. Jo lenger det led ut over våren dess mer minket flaket; det dannet sig uavbrutt sprekker på kryss og tvers i alle retninger, og nye råker åpnet sig, ofte for bare noen timer efter å lukke sig igjen. Iskantene kunde tørne mot hinannen med uhyre kraft, og ved disse hyppig gjentagne revolusjoner sprakk vårt flak stadig mer og mer i stykker, især efter en temmelig voldsom skruing den 14. juli, da det dannet sig revner og råker tvers igjennem den gamle skrugar om babord og helt inn til skibssiden, så at det en stund så ut som om «Fram» snart vilde jumpe ned i vannet. Foreløbig blev dog skuten liggende på sitt gamle stade, men skiftet ofte kurs under all denne uro i isen. Storkosset, som mer og mer fjernet sig fra oss, hadde også en meget uregelmessig drift, så det snart var tvers av oss, snart rett forut, snart temmelig nær, snart langt borte.
Den 27. juli var det slik uro i isen at vi ikke hadde sett det så galt siden vi kom fast. Det åpnet sig brede råker på alle kanter, og flaket som smien stod på danset rundt i en ustanselig hvirvel, så vi hvert øieblikk var redd for å miste hele herligheten. Scott-Hansen og Bentsen hadde påtatt sig å frakte essen med tilbehør over til det flaket hvor vi lå. De fikk med sig to mann, og det lyktes dem også med stort besvær å få frelst sakene. Samtidig var det en voldsom gjæring i farvannet omkring selve skuten, som dreiet sig rundt med flaket, så at den i en fart forandret retning fra N t O til V 1/2 S. Alle mann var i travel virksomhet med å berge inn til skuten alle de saker som lå ute på isflakene, og dette lyktes også, skjønt det var forbundet med meget strev og ikke liten fare for båtene å tumle om i den sterke kuling mellem de voldsomt arbeidende flak og is-stykker. Flaket med
