oss om kvelden i salongen omkring en dampende «bolle». Doktoren utbragte under sterkt bifall en skål for festkomiteen, og jeg en for «Fram», og siden holdt vi det gående i den muntreste og kordialeste stemning til langt på natt.
2. FRA 22. JUNI TIL 15. AUGUST 1895
Efter hvert som det blev vår, som uroen i isen tiltok, og nye råker med åpent vann dannet sig på alle kanter, blev det også et stadig øket liv av sjødyr og fugler omkring oss.
Natten til den 22. juni blev jeg purret av vakten, som meldte at der var hval i råken om styrbord. Vi tørnet alle ut i en fart, og så nu at der gikk en 7—8 narhval-hunner og boltret sig i råken tett ved oss. Vi gav dem noen skudd, men det syntes ikke å gjøre dem noe. Senere på dagen var jeg ute efter dem i fangstbåten, men uten å komme dem på skuddhold. For å kunne drive en rasjonell jakt på dem, hvis de, som vi håpet, vilde gjeste oss også i fremtiden, gjorde vi i stand 2 fangeblærer og et eke-anker, som vi festet i tampen av harpunlinen. Skulde hvalen bli for sterk for oss når den var «sett fast», lot vi ankeret og blærene gå, og var lykken god kunde vi kanskje klare den likevel.
Vi var meget spent på å prøve det nye fangstapparat, og holdt derfor skarp utkikk efter hval. Av og til viste også en og annen sig i råken, men den forsvant så fort igjen at det ikke blev tid til å forfølge den. Om kvelden den 2. juli så det ut til at jakten skulde lykkes. Det vrimlet av hval i råken, og vi skyndte oss ut med fangstbåten for å prøve å sette dem fast. Men også denne gang var de så sky at det var uråd å komme dem på hold. En av dem holdt sig en stund i en liten råk som var så smal at en kunde kaste over den. Vi forsøkte å lure oss på den langs kanten; men så snart vi hadde nådd et stykke innover, blev den redd og løp ut i storråken, hvor den gikk og boltret sig en lang stund, lå på ryggen en 4—5 minutter ad gangen, med hodet over vannet, og pustet og gjorde formelig narr av oss, og da vi så langt om lenge hadde slitt oss tilbake til storråken igjen, og tenkte å assistere den litt med muntrasjonen — vips, var den vekk.
Noen dager senere fikk vi atter besøk av en del komedianter i en
