Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/265

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


«Skjærvø, 20. 8. 1896, kl. 9 fm.

Doktor Nansen.

«Fram» ankommen hertil dags dato i god behold. Alt vel ombord Avgår straks til Tromsø. Velkommen hjem.

Otto Sverdrup.»

Det var som jeg vilde kveles, og det slapp bare ut av mig: ««Fram» er kommet!» Det gav et sett i Sir George, og han hoppet langt bortover gulvet, Johansens ansikt blev et lysende spørsmål, Christofersen stivnet helt av forbauset glede, telegrafbestyreren stod i midten og nød den virkning han hadde frembragt, og jeg forsvant i samme øieblikk inn i kahytten for å rope til min hustru: ««Fram» er kommet!» Hun for op av køien hurtigere enn hun pleier. Men jeg kunde ikke tro det, nei jeg kunde ikke, det var som et eventyr — og jeg leste det telegrammet mange ganger før det endelig kom trygghet for at det ikke var en drøm.

Der blev jubel ombord, og ut over havnen, og inn over byen. Over fra «Windward», som nettop holdt på å lette anker for å gå til Tromsø, lød det kraftige hurraer for «Fram» og det norske flagg. Vi hadde tenkt å gå til Tromsø om eftermiddagen, nu gjaldt det å komme avsted fortest mulig, helst for å nå «Fram» igjen i Skjærvø, som jo lå like i vår vei. Jeg forsøkte å stoppe henne ved et telegram til Sverdrup, men kom for sent.

Det var en livlig frokost vi hadde den morgen. Johansen og jeg talte om det utrolige i at vi nu snart skulde trykke våre kamerater i hånden, Sir George var bare vill glede; rett som det var hoppet han fra stolen, slo i bordet og sa: ««Fram» er virkelig kommet!» Lady Baden-Powell var den stille lykke, hun nød vår fryd.

Næste dag kom vi inn på Tromsø havn, og der lå «Fram» for oss, sterk og bred og værbitt. Det var underlig å se den høie riggen igjen, å stirre på dette skroget som en kjente så vel. Sist en så det, var det halvt nedgravd i isen, nu svømte det fritt og stolt på blå sjø i norsk farvann. Vi gled op på siden av henne. «Otaria»s mannskap hilste den gilde skuten med et tredobbelt engelsk hurra, og fra «Fram» svarte det igjen med et nifoldig norsk. Vi lot ankeret falle, og i næste øieblikk var «Otaria» bordet av «Fram»s staute mannskap.