Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/260

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

hadde man ennu ikke hørt noe. Det veltet som en sten fra brystet; så skulde de derhjemme da bli spart for den engstelsen.

Så gled «Windward» med alle flagg i topp, stille og upåaktet inn på Vardøs havn. Før ankeret ennu var i bunnen, var jeg i en båt sammen med Johansen, på vei til telegrafstasjonen. Ingen kjente oss igjen på bryggen; den eneste som enset de hjemvendende var en forstandig ku, som stanset op midt i en trang gate og stirret forundret da vi gikk forbi. Det var så hyggelig og sommerlig å se på den kua at jeg hadde lyst til å gå bort og omfavne den. Nu skjønte jeg riktig at jeg var i Norge.

Så kom vi inn på telegrafstasjonen. Jeg la en veldig bunke på disken, og sa at det var noen telegrammer jeg gjerne vilde ha sendt snarest mulig. Det var flere snes av dem, og noen temmelig lange, på et par tusen ord hver. Telegrafbestyreren så litt forskende på mig og på bunken, og tok den rolig op; men idet øiet falt på underskriften på det øverste telegrammet, gikk det en trekning gjennem ansiktet, han snudde sig rundt og gikk bortover til telegrafistinnen, som satt ved bordet. Da han vendte sig igjen og kom hen imot mig, strålte hele ansiktet, og han ønsket mig til lykke og hjertelig velkommen. Telegrammene skulde bli sendt snarest mulig; men det vilde vel ta både netter og dager før de kunde bli ferdig med dem, sa han. Og så begynte da telegrafapparatene å tikke landet og verden utover det samme, at to menn av den norske polarekspedisjon var vendt velbeholdne tilbake, og at jeg ventet «Fram» hjem samme høst. Stakkars de fire telegrafistinnene på Vardø, de fikk et stritt arbeide i de dagene som nu fulgte; for ikke alene skulde alle telegrammene fra mig og mine kamerater sendes; men der strømmet inn hundrer utenfra både til oss to og til folk i byen, som måtte skaffe oplysninger for nysgjerrige sjeler sydpå. De første telegrammene var til min hustru, til Johansens mor, til de andre kameraters nærmeste, til kongen, og til den norske regjering. Det siste var så:


«Statsminister Hagerup.

Har den glede å kunne meddele Dem og den norske regjering at ekspedisjonen har utført sin plan, har trengt igjennem det ukjente polarhav fra strøket nordenfor de Nysibiriske Øer, og har undersøkt