han kom på det rene med sin villfarelse, og begynte å forhøre sig nærmere om «Fram» og de andre.
Så kom vi til huset, en lav russisk tømmerhytte; den lå på en flat terrasse, en gammel strandlinje under fjellet, 50 fot over sjøen. Der var også en stallbygning[1] og fire runde telthus til å gjemme utrustning i. Vi trådte inn, en lun og varm rede midt i disse øde vinterlige omgivelser, tak og vegger trukket med grønt klæde, rundt om hang fotografier, raderinger, lystrykk, overalt hyller med bøker og instrumenter, under taket klær og skotøi på tørk, og fra den lille ovnen midt på gulvet i det koselige rummet strålte en varmende kullild gjestfritt imot oss. En selsom følelse kom over mig, som jeg sank ned i en makelig stol i disse uvante omgivelser. Med et strøk av den skiftende skjebne var ansvar og sorger feiet vekk fra et sinn de nu hadde knuget i tre lange år, og tre års lengsler blev vugget mot den demrende dags gylne solskinn. Ens plikt var gjort, ens verk var endt, nu kunde en hvile, hvile og vente. — Bare «Fram» . . .!
En pakke, omhyggelig tilloddet i blikk, blev rakt mig; det var to år gamle brever fra Norge. Med skjelvende hender og bankende hjerte fikk jeg den åpnet — der var tidender, bare gode tidender hjemmefra. En vidunderlig mild ro sank over sjelen.
Litt efter litt fikk jeg høre hvad der var hendt i verden det første år efter vår avreise. Så var det mat. Hvor det smakte å få brød, smør, melk, sukker, kaffe, og alt det de lange månedene hadde lært oss å undvære og dog lenges efter! Men toppunktet av velvære kom da jeg kunde kaste av alle de skitne fillene, få et varmt bad, og bli så ren som det var mulig i én vending. Så rene bløte klær fra topp til tå, det lange håret klippet, det bustete skjegget raket av, og europeeren begynte igjen å komme til syne. Så ufattelig velgjørende det er å kunne ta på klærne sine uten å bli fettet, og å kunne røre sig uten å kjenne dem klisse til kroppen ved hver bevegelse!
Det varte ikke så lenge, før Johansen og de andre kom efter med kajakkene og våre greier. Han fortalte at disse varmhjertede englendere hadde gitt ham og det norske flagg et kraftig hurra, da de
kom og så det heist på en skistav ved siden av den høie
- ↑ Ekspedisjonen hadde ført med sig flere russiske hester, hvorav én fremdeles var i live.
