vi da kjøtt og spekk nok for lang tid, og det tilmed det som lekkert var — ribbene og brystet av ungen smaker som sauesider. Dertil kom et dusin alker, så vårt spiskammer var vel forsynt med god mat nu. Og trengte vi mere, var vannet fullt av alker og annet kjøtt, så nu var det ingen nød.» Det var et utall av hvalross i vannet; når jeg setter dem til minst 300, sier jeg sikkert ikke for meget.
«Klokken halv to næste morgen (mandag 15. juni) drog vi videre i vakkert stille vær. Da det vrimlet av hvalrossflokker, likte vi ikke videre å ro enkeltvis og hadde for sikkerhets skyld kajakkene sammenbundet en stund. Vi visste jo at de kunde være nokså nærgående, de karene. Dagen før hadde de dukket op like ved siden av min kajakk og fulgte lange stykker hakk i hæl efter oss, riktignok uten å gjøre noe vondt. Jeg var mest tilbøielig til å ta det hele for nysgjerrighet, og trodde at de i grunnen var ufarlige. Johansen var mindre sikker på det; han syntes vi hadde erfaring for det motsatte, og fremholdt at forsiktighet iallfall ikke kunde skade. Hele dagen så vi flokker, og rett som det var klemte de sig inn på oss rundt kajakkene. Vi fulgte langs med iskanten, og når noen kom vel nær, la vi inn til, helst over en isfot. En stor flokk rodde vi forbi på isen; vi hørte dem lenge raute som kuer der inne. — Det gled godt fremover langs landet; men uheldigvis lå det skodde over det, så på flere steder var det umulig å avgjøre enten der var sund eller breer mellem de mørke bergflekkene som vi skimtet der inne.» Jeg vilde så gjerne sett litt mere av dette landet; min mistanke om at vi var i nærheten av Leigh-- Smiths opholdssted var blitt sterkere og sterkere.
«Da vi rodde videre utpå morgensiden, hadde vi på en stund ikke sett synderlig til hvalross, og fant farvannet tryggere. Så så vi en enkelt omstreifer dukke op et stykke forut. Johansen, som nettop var foran, la inn på en isfot, og skjønt jeg i grunnen mente at denne forsiktigheten var overdreven, vilde jeg legge inn på utsiden av ham. Jeg var ikke nådd så langt før hvalrossen med ett skjøt op på siden av mig, kastet sig inn på kanten av kajakken, tok innover dekket med den ene framsveiven, og mens den søkte å kantre mig, hugg den i kajakksiden. Jeg holdt igjen det jeg kunde for ikke å bli kvelvet, og rammet til dyret i skallen med åren det jeg orket. Enda et tak tok den i kajakken, og krenget mig over så dekket næsten kom under
