nærmere og nærmere. Men plutselig risler et slør av stråler fra zenit utover nordhimmelen; de er så fine og klare som var det de tynneste sitrende sølvstrenger. Er det ildjetten Surt selv, som slår sin veldige sølvharpe, så strengene dirrer og glitrer i skinnet av Muspelheims luer? Ja, et harpespill er det, et tyst og hemsk i lys og farver, vilt stormende i natten. Men stundom også mildt lekende som sakte vuggende sølvbølger, som bærer drømmene til ukjente verdener.
Så er vintersolhverv kommet, og solen er på sitt laveste; men ennu kan vi ved middag skimte en svak demring av den over åsene i syd. Nu begynner den igjen å stige nordpå; det blir lysere og lysere dag for dag, og tiden vil gå fort. Å, hvor godt forstår jeg ikke nu den gamle skikk, det dundrende blot våre forfedre holdt midtvinters, når mørkets makt var knekket. Vi skulde også holde dundrende gilde, om vi hadde noe å holde gilde med.
Jeg går her og ser på Jupiter der over bergkammen, hjemmets stjerne; det er som den smiler til oss, og jeg kjenner min gode fylgje. Begynner jeg å bli overtroisk? Dette liv og denne natur kan næsten gjøre en til det; til syvende og sist er kanskje alle mennesker det, hver på sin måte. Har jeg ikke en uryggelig tro på at vi skal møtes igjen? Neppe noen dag har den forlatt mig. Jeg tror ikke døden kan nærme sig før ens arbeide er utført, eller komme uten at en må føle dens nærhet — men kan hende en ubarmhjertig norne likevel en dag klipper tråden over uten varsel?»
«Tirsdag den 24. desember. Klokken 2 i eftermiddag ÷24°, cumulus 2, vinden ost, 7 m. Dette er altså julekvelden. Koldt og blåsende er det ute, og koldt og vindig er det inne. Hvor her er ødslig . . . Nu ringer de julens høitid inn der hjemme. Jeg kan høre klokkeklangen svinge gjennem luften fra kirketårnene. Hvor vakkert det lyder — —. Nu tendes lysene på juletrærne, barneflokkene slippes inn og danser rundt i jublende glede. Jeg må holde julegilde for barn når jeg kommer tilbake. Nu er gledens tid, og der er fest i hver hytte der hjemme.
Men også vi holder fest efter fattig leilighet. Johansen har vrengt skjorten, og dertil tatt den ytterste skjorten innerst. Jeg har gjort det samme; men så har jeg også byttet underbukse og tatt på den andre, som jeg hadde vridd op i varmt vann. Og så har jeg holdt
