Heldigvis var begge kajakkene like hele, så det var lett å tilgi urostifterne — vi stod oss på å få byttet hvalrosskjøtt med bjørnestek.
Så fikk vi kajakkene på vannet og satte ut for å jage ungene til lands. Da de fikk se oss på vannet, blev de straks urolige, og mens vi ennu var et langt stykke borte, la den ene på svøm; den andre betenkte sig en stund, som om den var redd for vannet, og den første ventet utålmodig; men så gikk de begge. Vi gjorde en god sving utenom dem og begynte å gjene mot land på hver vår side av dem. Det var lett nok å styre dem dit vi vilde, og Johansen kunde ikke noksom prise denne lettvinte måten å befordre bjørner på. Vi behøvde ikke å ro fort for å holde følge; det gikk langsomt og makelig, men sikkert innover. Flere hvalrosser lå i nærheten, men vi slapp heldigvis for noe angrep av dem. Det var like fra først av iøinefallende hvor meget bedre den svømte som først gikk i vannet, og det enda den var den minste og magreste. Den ventet tålmodig på den andre for å holde følge med den; men tilslutt blev det for langsomt for den; den la i vei innefter, og avstanden mellem dem blev større og større. Hele tiden hadde de i ett vekk snudd hodene og sett bekymret efter oss; men nu så den siste sig om enda mere hjelpeløs. Mens jeg satte efter den første bjørn, skulde Johansen gjæte den siste. Vi drev dem til lands ved vår hule, og skjøt dem der.
Så hadde vi da tre bjørner den dag, og det var godt bytte for hvalrossene som drev til havs for oss. Men ikke mindre godt var det at vi fant den sunkne hvalrossen fra gårsdagen flytende like utmed strandkanten; vi var ikke sene om å buksere den inn i sikkerhet i en vik og fortøie den vel. Det monnet på vinterforrådet. Det blev sent før vi kom til køis den natten, efterat bjørnene var blitt flådd, lagt i haug, og tildekket med skinnene, for at ikke måkene skulde komme til dem. Vi sov godt; vi hadde jo to netter å ta igjen nu.
Det var først den 2. september vi kunde ta fatt på flåingen av hvalrossen som ennu lå i vannet. Like ved vår hule gikk en kanal
gjennem strand-isen[1] inn til en åpen renne, som strakte sig langs landet
- ↑ Det er is som er frosset fast til bunnen, og som derfor gjerne vil bli liggende igjen som en isfot langs landet, selv efterat sjøen blir isfri. På grunn av det varme vannet som kommer fra land, danner det sig gjerne en åpen renne mellem denne isfot og stranden.
