ujevnheter før det stod fast. En måtte legge sig i selen alt en vant, og enda var kjelken kanskje ikke til å rugge; så måtte en tilbake for å løfte den frem, og med opbydelse av alle sine krefter fikk en den til slutt over en ujevnhet og bort på en ny, hvor det samme måtte gjentas. Skulde kjelken svinges i den dype sneen hvor den satt som naglet fast, var det ikke bedre, og det var bare ved å løfte den at det blev mulig å komme frem. Slik gikk det skritt for skritt inntil det kanskje blev en liten slette igjen og en kunde få gå litt; men så kom kan hende et stykke med råker og skrugarer, og da blev det verre enn verst; en kan ikke klare sig alene lenger, men må være begge om hver kjelke. Har vi så gått det stykke jeg i forveien har gått op, må jeg igjen foran for å finne fremkomst mellem kossene et stykke videre. Å gå like på med kjelken lønner sig ikke hvor isen er ujevn; derved kommer en op i alt for meget stygghet og må gjøre vendereis. På denne vis er det vi sliter oss frem. Middag har vi ikke holdt de siste dagene, så sparer vi da iallfall ett mål; vi synes ikke dette føret og denne isen er det verd. For å nytte alt samlet vi idag morges op blodet av «Storreven» og kokte en «blodgrøt», må jeg vel nærmest kalle det, istedenfor fiskegratinen. Den smakte bra, om det så var bikkjeblod, og et mål fiskemel har vi altså mere. Før vi køiet holdt vi også mønstring over våre patroner, og fant til vår glede at vi har 148 haglpatroner og 181 riflepatroner, og dessuten 14 rundkulepatroner. Med så meget ammunisjon vil vi være i stand til å øke matbeholdningen vår for lang tid her i isen; ti om der ikke finnes større vilt, kan vi da skyte fugl, og 148 fugl forslår lenge. Og bruker vi bare halve ladninger, kan vi få enda flere skudd; dessuten har vi et halvt pund krutt og en del rundkuler til riflene og fenghetter til omladning av patronene. Denne opdagelse har satt mig helt i godlag igjen; det var litt skralt en stund; for sant å si syntes jeg ikke våre utsikter var så overhendig lyse. Tre måneder skal vi således kan hende ennu klare oss med mat, og på den tid må en kunne nå noe. Vi kan vel også fange måker på krok, og dessuten, om galt skulde være, må vi vel med håven kunne få noe snadder av smådyr og slikt i vannet, når vi legger oss efter det. Det kan vel hende at vi kommer for sent til Spitsbergen til å finne skute der. Men så får vi overvintre; det skal gå godt nok, og det vil jo bli et herreliv mot å ligge her i drivisen og ikke vite hvor en er eller hvad en driver
