Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/85

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

heiloer og haveller var omtrent det hele. Vårt vesentlige utbytte var igjen en samling planter og en del geologiske og geografiske iakttagelser. Våre observasjoner viste at kysten på dette sted var lagt ikke mindre enn en halv lengdegrad, eller 36–38 minutter, for langt vest.

Det var først næste formiddag (9. august) vi kom ombord igjen. Isen så nu ut til å være blitt noe slakkere i nord, og klokken 8 om kvelden begynte vi endelig påny vår ferd nordover. Vi fant lett fremkommelig is, til vi 3 dager senere kom ut i åpent farvann. Søndag den 13. august stod vi ut i det åpne Kara-hav forbi Jalmals nordpynt og øen Beli-Ostrov. Det var ingen is å øine på noen kant. I de dager som nu fulgte hadde vi stadig sterk østenvind, som ofte øket til kuling. Vi holdt det gående med kryssing for seil for å komme østover; men «Fram» kan neppe sies å være noen god bidevindsseiler, bred og uten kjøl som hun er. Driften var for stor, og fremkomsten østover tilsvarende liten. I dagboken heter det stadig: Motvind, motvind. Det var mere enn almindelig ensformig.

En kveld hadde vi nær mistet motorbåten. Den fyltes uavlatelig av sjøene, blev knekket i ripen på to steder, og de svære davider den hang i krummet sig. I siste liten fikk et par av oss surret den inn til siden, mens sjøene vasket over oss. En vanskjebne syntes å hvile over denne båten.

I dagboken for fredag den 18. august står det: «Storm fremdeles. Stod sydostover. Klokken halv fem om morgenen fikk Sverdrup øie på land sønnenfor oss; han var nettop i tønnen for å se efter bjørn eller hvalross på flakene. Klokken ti om formiddagen var jeg oppe for å se på det. Vi var da neppe meget over 10 kvartmil unda. Det var et lavt land, som så ut til å være av samme beskaffenhet som Jalmal, med gressvekst ovenpå, og bratte sandskrenter. Det grunnet op inn mot det. Ikke langt fra oss lå iskoss på grunn. Loddskuddene viste stadig mindre og mindre vann, inntil der klokken halv tolv bare var 16 meter; men klokken tolv blev det med ett igjen 40 meter, og derefter tiltok dybden stadig. Mellem landet og grunn-isene i le av oss så det ut til å være en renne med litt dypere vann, hvor der ikke lå så meget is på grunn. Det var ikke lett å skjønne at der skulde kunne være nytt land her, hvor både Nordenskiöld, Edvard Johansen, og oven i kjøpet kanskje flere russere hadde fart uten å se noe. Våre