erklærte mer eller mindre åpent at det var den rene galskap. Året før vi drog ut, i november 1892, fremla jeg den i et foredrag for det geografiske selskap i London, hvor Englands betydeligste polar-reisende var tilstede. Efter foredraget opstod en diskusjon,[1] som tydelig viser i hvor sterk strid jeg stod med de almindelig anerkjente meninger om forholdene i det indre av polarhavet, om is-navigasjon, og om de måter en polar-ekspedisjon bør foretas på. Den fremragende polarforsker, admiral Sir Leopold M’Clintock, åpnet diskusjonen med den bemerkning: «Jeg tror jeg kan si at dette er den dristigste plan som «The Royal Geographical Society» noensinne er blitt gjort bekjent med.»
Han innrømmet at kjensgjerningene talte for riktigheten av mine teorier, men hadde stor tvil om planen lot sig realisere. Særlig mente han at farene for å bli knust i isen var for store, og som de fleste andre trodde han ikke der var noen sannsynlighet for at man vilde få se «Fram» igjen, når den først hadde overgitt sig til den ubarmhjertige polar-is. Han sluttet med å si: «Jeg ønsker doktoren fullstendig og snart hell. Men det vil være en stor lettelse for hans mange venner i England, når han vender tilbake, og især for dem som har oplevet noen av de farer som til alle tider er uadskillelige fra is-navigasjon, selv i egne som ikke ligger fullt så langt nord.»
Admiral Sir George Nares sa: «Den anerkjente grunnsetning for heldig navigering i arktiske is-trakter er at det er absolutt nødvendig å holde sig tett til en kystlinje, og jo lenger vi kommer bort fra civilisasjonen, dess ønskeligere er det å sikre sig en noenlunde sikker retrettlinje. Med fullstendig forakt herfor er det herskende prinsipp i hans ferd, at skibet frivillig skal føres inn i pakk-isen.» Lederen blir tvunget til å drive hjelpeløs omkring, og skibet vil aldri være fri for den fare å bli knust i is-skruingen. Når en først er innefrosset i polar-isen, har skibets form ingen betydning. Der finnes ingen beretning om at et skib innefrosset i denne pakk-isen noensinne har løst sig fra den.» – Hvad den antagelige drift av polar-isen angikk, erklærte Nares sig i det vesentlige enig med mig.
Sir Allen Young sa blandt annet: «Dr. Nansen antar at den hvite
flekk rundt jordaksen er et basseng av vann eller is; jeg tror den største
- ↑ Såvel foredraget som diskusjonen er trykt i «The Geographical Journal», London 1893, s. 1 – 32.
