forholdene i de nordlige farvann, og fikk stadig nye beviser for at min antagelse av en drift tvers over Polhavet måtte være riktig. I et foredrag, holdt i «Det norske geografiske selskap» den 28. september 1892, omtalte jeg noen av disse.[1] Jeg fremhevet her at allerede ved å betrakte drivisens tykkelse og mektighet i havene på begge sider av polen måtte det forhold slå en, at mens isen på den sibiriske side nord for den sibiriske kyst er forholdsvis tynn (den is hvori «Jeannette» drev var gjennemsnittlig ikke mere enn 7– 10 fot tykk), så er den is som på den annen side kommer drivende nordfra i havet mellem Grønland og Spitsbergen, påfallende svær, og dette uaktet havet nordenfor Sibiria hører til de koldeste strøk på jorden. Dette kunde, mente jeg, bare forklares ved at isen er i stadig drift fra Sibiria-kysten over polarbassenget mot Grønlands østkyst og Spitsbergen og får under denne drift gjennem det ukjente og kolde hav tid til å opnå sin svære tykkelse, dels ved frysning, dels ved den stadige sammenstuvning under skruingene.
I mitt tidligere foredrag hadde jeg nevnt at også det mudder som var funnet på denne drivis tydet på sibirisk oprinnelse (s. 19). Prøver av slikt mudder, som jeg hadde samlet under Grønlandsferden, blev undersøkt nærmere, og det viste sig at det vanskelig kunde stamme fra andre steder enn Sibiria. Dette gjaldt de mineralske bestanddeler, og enda mer utpreget de diatoméer som fantes i prøvene. Denne diatomé-flora var fullstendig lik den som fantes i en prøve tatt under Vega-ferden på et isflak nær Bering-stredet, og ulik alle andre. Dette pekte tydelig på en åpen forbindelse mellem havene østenfor Grønland og nordenfor Asia. «Gjennem denne åpne forbindelse» – fortsatte jeg mitt foredrag – «blir altså drivis årlig ført tversover det ukjente polarhav. På denne samme is må også en ekspedisjon kunne føres den samme vei.»
Da denne plan blev fremsatt, fikk den visstnok tilslutning fra enkelte hold, særlig her hjemme; således blev den sterkt støttet av professor Mohn. Men som ventelig kunde være, møtte den mest motstand,
især utenfor landet, og mange polar-reisende og arktiske autoriteter
- ↑ Se selskapets årbok III 1892, s. 91 ff.
