til å skaffe den – da mener jeg foretagendet er vel betrygget. Med dette fartøi søker vi op gjennem Bering-stredet og vestover langs Sibirias nordkyst mot de Nysibiriske Øer[1] så tidlig på sommeren som isforholdene tillater.
Når vi er kommet til de Nysibiriske Øer, gjelder det å nytte tiden på beste måten til å undersøke strøm- og isforholdene her, og så avvente det heldigste øieblikk for å komme lengst frem i isfritt vann, hvilket antagelig må være i august eller begynnelsen av september, om man skal dømme efter de amerikanske hvalfangeres beretning om isforholdene nordenfor Bering-stredet.
Er den rette tid kommet, pløier vi oss inn i isen nordefter så langt vi rekker. At vi på den vis skulde kunne komme nordenfor de nordligste av de Nysibiriske Øer, tør man bl. a. slutte fra «Jeannette»-ekspedisjonen. De Long noterer i sin dagbok mens ekspedisjonen drev i isen nordenfor Bennett-øen, at de der så mørk «vannhimmel» – det vil si himmel som viser mørkt gjenskinn av åpent vann – på alle kanter omkring sig; der må følgelig iallfall til en viss grad ha vært fremkommelig for et sterkt isfartøi. Dernæst må det erindres at hele ekspedisjonen reiste i båter, til dels i åpent vann, like fra Bennett-øen til den sibiriske kyst, hvor som bekjent den største del av dem led en sørgelig død. Nordenskiöld gikk ikke lenger nord enn til de sydligste av de nevnte øer (i slutten av august), men her var overalt farvannet åpent.
Der er altså sannsynlighet for at vi vil være i stand til å trenge op forbi de Nysibiriske Øer, og er vi kommet så langt, er vi også midt inne i den strøm som «Jeannette» var utsatt for; det gjelder da bare å ramme sig nordover, til man står fast.
Så velger man sitt sted og fortøier fartøiet godt mellem hensiktsmessige isflak, og lar så isen skru sig sammen om det så meget den lyster – jo mer, dess bedre; skibet vil kunne løftes derved og vil komme til å sitte sikkert og fast. At skibet skulde krenges over under denne pressing er
til en viss grad mulig, men vil dog neppe bli av noen betydning. – –
- ↑ Når jeg oprindelig tenkte å gå gjennem Bering-stredet, var det fordi jeg mente å kunne nå de Nysibiriske Øer sikrest og tidligst på året fra den side. Ved nærmere undersøkelse fant jeg at dette var tvilsomt, og bestemte mig da for den kortere vei gjennem Kara-havet og nordenom Kapp Tsjeljuskin.
